Jobben er gjort

Det er seks dager igjen til VM 24 timers i Torino. Jeg har starta med pakkinga. Det er mye som skal med når man skal løpe et døgn. Utstyr man ikke trenger på kortere ultraløp kan bli ”livsviktig” på en 24-timers. Det kan være f.eks utstyr for å forhindre gnagsår, nok skiftetøy, nok sko og også isposer kan være en lurt å ha med seg. Jeg har alltid med meg nok av det meste. Alltid greit med for mye enn for lite. Enkelte som har sett meg på 24 timers eller 50 km på Bislett kan skrive under på det.

 

Men det aller aller viktigste er gjort og lagret godt: Treningen. Siden jeg kom i gang igjen med løping i starten av september har pila pekt i riktig retning hele veien. Har nok et snitt på 140-150 km det siste halvåret, med noen få uker på over 200. Fysisk sett var det ikke så vanskelig å komme i gang igjen. Når jeg ikke kunne løpe, ble det sykkel. Mye sykkeltrening både på landevei, terreng og ikke minst på rulle innendørs. 8-10 økter i uka i vanlige uker, og 12-14 økter i sommerferie-ukene . Jeg syklet ritt, både landevei og terreng, og med 3.04 i Birken fra pulje 9 som kanskje det beste resultatet.

Fra Eggekollen opp 2014. Det var den andre løpeturen jeg hadde etter skaden. Jeg måtte være forsiktig med unnabakker i starten og motbakkeløping var perfekt.

Fra Eggekollen opp 2014. Det var den andre løpeturen jeg hadde etter skaden. Jeg måtte være forsiktig med unnabakker i starten og motbakkeløping var perfekt.

Etter at jeg kom i gang igjen med løpingen har sykkel og ski blitt brukt til alternative økter/restitusjon. I tilegg har jeg fått øvelser i forhold til stabilitestrening/styrking av kjernemuskulatur fra Silje på idrett og løpsklinikken i Asker og fra min kiropraktor Alexander Stadsnes på Nesbru kiropraktorsenter. Fra Alexander har jeg også fått øvelser jeg skal gjøre før hver eneste løpe-økt . Disse har jeg veldig trua på, og kunsten går på å kunne sette av litt tid til dette i hver økt.

 

 

Fra sommerferien 2014. En uke på ei hytte på Hovden. PÅ en uke ble det gjennomført 13 økter på denne måten. Hvorfor på rulle? Da kunne jeg kutte tvert hvis jeg kjente smerter. Hadde en tv å se på, fantes ikke kjedelig i det hele tatt.

Fra sommerferien 2014. En uke på ei hytte på Hovden. PÅ en uke ble det gjennomført 13 økter på denne måten. Hvorfor på rulle? Da kunne jeg kutte tvert hvis jeg kjente smerter. Hadde en tv å se på, fantes ikke kjedelig i det hele tatt.

Jeg går jevnlig til kiropraktor-behandling og skal nå også starte opp jevnlig med massasje. Dette er veldig viktig for meg, og jeg må igjen få takke for den gode servicen jeg får hos Nesbru kiropraktorsenter. De har vært en del av Team Sørstad siden i desember, og er veldig viktige for meg. Jeg har det siste året blitt flinkere til å ta signaler på alvor, for nå vet jeg hvor ille det kan bli hvis man fortsetter å strekke strikken. Og med kun fokus på antall kilometer blir den strikken til slutt veldig tynn.

 

Jeg kan fortsatt bli flinkere til å trene stabilitet og uttøyning, men jeg har i hvert fall blitt mye bedre på dette, og det merkes. Jeg er egentlig litt stolt av den jobben jeg la ned i skadeperioden. Det var grusomt tungt i perioder, og jeg klarte ikke å følge med på løp, var knapt inne på kondis.no og fokuset var kun på sykkel. Men dette kunne jeg heldigvis gjøre omtrent så mye jeg ville hele tida. Sykling tar litt lenger tid enn løping, og med innkjøp av ”påhengssykkel” kunne jeg ta med minstemann på treningsturer. Dette var helt suverent, han satt bak og ”dirigerte” trafikken, og ville helst ta en tur hver kveld. Og nå fremover er nok gutta av og til med på sykkel på løpeturer. Det er stas å sykle litt foran pappa, og det er fortsatt greit å få litt ”dyttehjelp” i motbakkene.

Jobben er gjort. Det er bare pakking og planlegging som gjenstår, i tillegg til å ha fokus på å få litt ekstra med hvile. Dette er viktig, ikke minst på 24 timers, og er en utfordring i det daglige med to barn og 120-30% jobb. Sånn sett passet det veldig bra med litt påskeferie nå før VM. Det har vært veldig godt med noen dager med gutta der vi har tyna ut det vi kan av vinteren her på Tranby og laget en hoppbakke der bakkerekorden ble 10 meter. En dag i Kongsberg skisenter ble det også tid til.

 

Det blir veldig spennende i Torino, jeg er klar for å la ”The Norwegian Warrior” få herje fritt. Spillelister og MP3 spillere begynner å bli fylt opp, og kona er klar for å være med i den norske troppen som support. Vi har trent litt på mat-overlevering de siste ukene Jeg klarer å få med meg både rett i koppen og potetmos i boks i ca 8-9 km/t, og da sitter det. Og hun vet at jeg er like glad i henne, selv om jeg kjefter og smeller hvis jeg ikke får det jeg vil ha på hver runde. Dette blir bra!

 

En tanke om “Jobben er gjort

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s