Da jeg startet å løpe var sko noe jeg hadde på beina. Den første vinteren jeg løp brukte jeg tennissko. Hva jeg har på beina når jeg løper har blitt mye viktigere med årene.
Når jeg først har funnet gode sko har jeg ofte brukt de altfor lenge. Før VM 100 km i 2009 fikk fysioterapeuten se hvilke sko jeg ville bruke. – De skoa ville jeg ikke klipt plenen i engang, fikk jeg høre fra henne. Det endte med at jeg måtte krype til korset og løp i nyinnkjøpte sko i det løpet.
Her er noe av årsaken til at jeg ikke kan hoppe ned i hvilken som helst sko og bli der i 24 timer.
Jeg har ganske brede bein, og endel feilstillinger i foten så jeg kan ikke stupe ned i hvilket merke som helst. Og siden 2013 har det blitt enda litt mer snevert. Da begynte høyre stortå å dra seg mer mot høyre og gnisset mot nabotåa. Høsten 2013 og vinteren 2014 resulterte dette i flere infeksjoner. Det ble også vurdert operasjon for Hallux Valgus, men jeg hadde ikke så vondt i selve kulen og da ble det heldigvis ikke operasjon. Etter at jeg startet opp med løping igjen etter skaden i september i fjor vurderte jeg å prøve et nytt skomerke. Enkelte sko som tidligere satt bra på foten gjorde ikke det med det nødvendige ”utsyret” på ultraløp; tåhette og tåsokker. Det ble til slutt Mizuno, og har brukt det siden november i fjor. Mizuno hadde jeg ikke prøvd tidligere, men fikk høre at disse var brede i forfoten. Men så skulle det passe med mine super-sole såler også som jeg har brukt siden 2009. Nå har jeg etter hvert fått en del mil i blant annet Mizuno Wave rider, ultima, precission, inspire og creation.
Precission har jeg løpt 6 timers og 50 kilometer i og jeg tror at det blir precission i VM 24 timers i Torino om en snau måned. Jeg er i ferd med å løpe inn et nytt par precission og disse virker like bra som de første. Jeg har erfart at samme merke og modell kan variere fra par til par, men det var ikke tilfelle her.
Precission: Foreløpig førstevalget til VM.
Creation er en ganske tung sko, men jeg synes de gir en god løpsfølelse til å være såpass tunge. Har brukt de en del på mølle i vinter.
Ikke spesielt lette de her, men det kjennes egentlig ikke slik ut. Føles ikke klumpete og virker også til å være veldig holdbar.
Ultima slet jeg litt med i starten, de ga meg gnagsår i hælen. Men fant ut av det etter en stund og de gir en god løpsfølelse til å være mengdetreningssko. Stabil og god for mine bein. Har brukt disse til 2-3 milsturer på mølle i vinter. Har ikke fått brukt de så mye ute ennå, men disse blir nok med i baggen til Torino.
Bruker disse skoa mer nå enn tidligere i vinter. Sitter godt på foten.
Det gjør nok også Inspire som er en overpronasjonsmodell. Jeg overpronerer og disse gir god støtte og er stabil. Ikke er den spesielt tung heller, og passer bra til ultrasteget mitt. Men på grunn av sålene jeg bruker kommer jeg litt høyere opp i skoen, og sømmene på inspire har gnagd litt når jeg har løpt innendørs. Men med tåsokker og utendørs-løping har jeg merket mindre til dette.
Litt gnagsår i starten med disse, men har kommet over kneika nå. Inspire er en overpronasjonsmodell,og passer meg bra.
Rider har jeg brukt når jeg vil løpe litt raskere på mølla. Det er de jeg kommer lettest ”frempå” med av de modellene jeg har løpt med til nå. Men disse virker ørlitte gran smalere, og har holdt meg innenfor 30 kilmeters-turer foreløpig. Men dette kan også bli en ultrasko på distanser opp mot 100 km etter hvert.
Disse liker litt fart, og kommer greit litt «frempå» med Rider
Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med Mizuno etter noen måneder. De er brede nok for min fot og foten får nok plass også med sålene mine, tåhetter og tåsokker. Og en annen veldig viktig ting: Alle modellene virker veldig holdbare. Jeg har hatt en tendens til å gnage hull med stortåa og fått et «luftehull» som kan bli veldig upraktisk etter hvert. Ingen av Mizuno-modellene har fått dette foreløpig.
Etter VM ser jeg frem til å prøve konkurransemodellene på distanser opp mot maraton.
Tusen takk til Comet Sport, Cater og Mizuno-Norge.
Gjermund Sørstad 