Avslappet innstilling
Med godt over to måneder igjen til VM 24 – timers passet det fint med en 6 timers. Treninga har gått bra over en lengre tid nå, og jeg ladet ikke noe spesielt opp til dette løpet. Karlstad 6 timmars er et spesielt løp på flere måter. Det går på en bane innendørs der indre bane er udosert og måler 193 meter. De tre ytterste banene har doserte svinger, og da jeg løp dette løpet i 2011 ble det mye løping i de ytre banene. Jeg hadde en veldig avslappet innstilling til dette løpet. Jeg var innstilt på og ikke mase for mye og irritere meg over å løpe helt opp i øverste bane i svingene for å komme forbi. Jeg visste at det i hvert fall var en nordmann til som skulle til Karlstad. Vi møte Ståle Aas og kona ved hallen på lørdag morgen. Løper-enkene fant fort ut at de ville dra ut på shopping etter at startskuddet gikk kl 10
.- Vi drar nå, er tilbake om en halvannen time, ropte kona til meg etter en halvtimes løping.
– Ja, helt greit, men kan du høre om de åpne opp porten litt, svarte jeg. Det begynte å bli varmt allerede, og det var greit å få inn litt ”frisk” luft.
Forberedt på kramper
Runde på runde i 4-blank fart, og runde på runde med å komme seg forbi 67 løpere. De første tre milene gikk unna på to timer. Det var ikke så varmt i hallen heller. Det kjentes helt greit, så da fortsatte jeg i omtrent samme tempoet. Men etter tre timers løping ble det varmt, og høyre-leggen hadde begynt å ”våkne” litt. Jeg var forberedt på å få litt kramper denne gangen og de kom fra rundt 3, 5 time og holdt det gående en times tid. Da ble det mer ”lunting” fremover og krafting hællanding med høyre fot for å få strekt ut litt.
Skrik og hyl
Jeg syntes kona ble litt vel lenge borte på shopping, men hun var da i hvert fall tilbake i hallen etter at vi hadde snudd løpsretningen og var på vei ”hjem” igjen. Da fikk hun nok å gjøre.
- Vann, vann, kald klut, vørterøl, mer vann, banan, kald klut, skreik jeg ut. Det var så høy musikk i hallen at det måtte skrikes. Ofte så kom jeg i ytre bane og kona stod på innsiden. Så jeg må bare beklage om det ble litt mye skrik fra norrmannen Sørstad – Forlåt. Iskaldt vann rett i hodet var herlig, og fikk det jeg trengte av mat og drikke. Det er fordelen med så korte runder – mat og drikke er aldri langt unna.

Som vanlig ville ikke kona ha en svett klem etter at sluttsignalet var gått. Det her er det nærmeste jeg kom. Takk for super support kjære!
I rute
Jeg endte opp med 82.3 km og totalt 411 runder. At jeg løp totalt litt over 84 km med alle omveiene jeg måtte ta, er nok ikke å ta for hardt i. Men det spiller ingen rolle. Jeg fikk en bekreftelse på at jeg er bra i rute og kroppen fungerer som den skal.
Jeg drasset med meg en matte som jeg lå på litt før start for å gjøre øvelser som ”aktiviserer” bekken og hofte. Disse øvelsene har jeg fått nylig fra kiropraktor Alexander Stadsnes ved Nesbru kiropraktorsenter. Disse har jeg stor tro på, og kjenner at de tar godt. Disse øvelsene vil også bidra til å holde krampene på avstand. Jeg var ganske sikker på at det ville komme kramper i hamstrings i dette løpet. Det skjedde heldigvis ikke, det er mye verre enn å få kramper i en legg.
Fin dag for løping -innendørs
Det var mye oppmuntrende tilrop underveis som jeg stort sett klarte å svare med en tommel opp da jeg løp forbi. 68 løpere holdt det i gang i 6 timer. Etter hvert løp flere i bredden og tok opp plass i de innerste banene skravlet litt med hverandre eller publikum. Det var helt greit, så lenge jeg klarte å komme innenfor rundetelleren hver runde. Det var noen runder der jeg måtte såpass langt ut i banene at jeg måtte passe på så jeg ikke løp på utsiden av brikke-leseren. Om jeg vil tilbake til Våxnäshallen er jeg litt usikker på. Når jeg får det litt mer på avstand så kan det hende. Det er et flott arrangement med god stemning. Den stod nærmest i taket en halvtime før slutt da låta ”sommar i Karlstad” dundret utover i hallen. Men det blir jo en del runder, men med nærmest snøstorm ute var det en fin dag å løpe innendørs på.